Her ligger det som skal bli en kopi av bautaen som sto på bruket Kleivan til gården Sande.

"Ved Annexet Gimsøen findes paa den almindelige Vej fra Søen til Kirken, hvor den forhen stoed, - - 2 aflange Granitsteene omtrent 3 al. lange, og tilhugne paa den anden Side af Vejen, begroet, med Moss. Paa den oprejste Steen sees intet Tegn til Bogstaver, men paa den liggende staaer på den ene Side følgende Chiffere, som jeg har afskrevet, saa godt som jeg har kunnet se Trekkene." Neste gang Gimsøysteinen dukker opp er i års-beretningen fra Foreningen til norske fortids-minnemerkers bevaring for 1864. Her står det at foreningen har "ervervet" den. Og i 1868 blir den av samme forening overført til Bergen for utstilling. Tidlig på høsten 1972 kom et fraktbrev til arkeologisk avdeling ved Tromsø Museum. Det fortalte at: "1 stk.runestein, vekt ca 700 kg. avs. Bergen Museum" var ankommet med båt. Gimsøysteinen var kommet tilbake til Nord-Norge etter 104 år i Bergen. Gimsøysteinen er av hornblendegneis og veier ca.700 kg. Den er en firkantet blokk 1,70 m lang, smalere mot toppen, 40 cm bred og 57 cm tykk ved runenes begynnelse og 22 cm bred og 27 cm tykk ved runenes slutt. Gimsøysteinen sto på bruket Kleivan til gården Sande (gnr.51, brnr. 2) på Gimsøy, Vågan kommune i Nordland. Den har stått sammen med en annen stein som lokalt kalles Reka. Denne har ingen runeinnskrift og står på sin plass på Gimsøy. Fra det nærmeste området rundt funnstedet for disse to steinene kjenner vi også andre fortidsminner.

Professor Yngvar Nielsen skriver under et besøk på stedet i 1863. " Lige ved (de to steinene) har der været en Haug hvori for 9 Aar siden et par Skattegravere fandt en Urne. Almindelig Graasteen. På Sletten flere Gravhøje, hvoraf flere udgravne og jævnede. Fundet (men forsvundet) et Sværd og flere Jernstykker. Ben. Høierne er af Sand, Sten og Skjæl hvor Bunden bestaar af Muld." Dette bekreftes av O.Nicolaissen som i 1884 skriver at det på Kleivan er 9 hauger, mer og mindre beskadiget,og at det på et sted hvor det da var åker,
har stått en rekke med 13 sten med et skritts mellomrom mellom hver.

Før vi oversetter runene på Gimsøysteinen, kan vi se litt på hva runer. Ingen vet sikkert hvor runene oppsto, men det har nok vært i Sør-Europa, der germanske stammer kom i kontakt med gresk, latin og etruskisk. Dette har skjedd rundt Kristi fødsel og runene spredte seg til Nord-Europa i løpet av de første 200 år etter Kr.f. Syd-Skandinavia blir her et sentrum.
Rune er et keltisk ord og betyr hemmelighet, mysterie.

Heri ligger forklar­ingen på bruken til å gi beskjeder eller ta vare på opplysninger. De ble bruke til magi i graver, på våpen, smykker, amuletter og gravsteiner. Runeinnskriftene er ofte korte, og noen ganger finner man kun alfabetet skrevet rett fram. Dette viser at bare
det å kjenne runene hadde magisk verdi.

Det elste runealfabetet er på 24 runer og holdt seg opptil 700 - 800 e.Kr., da kommer et yngre alfabet på 16 runer. Med noen forandringer brukes dette til 1200 - 1300 e.Kr. Runene har nesten bare rette linjer, noe som forklares av at de skulle skjæres i tre og bein eller resses i stein og metall, hvor buer var vanskelig å få til.

Runene på Gimsøysteinen er fra det yngste alfabetet. Den har i alt 29 runer i to rekker, og leses fra venstre, den nederste først. Den alment godtatte oversettelse og tolkning er gjort
av Gerd Høst i 1958 og lyder:

"Noki, Åses bror, reiste denne gravrøys efter Næfes slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse (kjennelige) steiner."

Hva forteller denne innskrift? Jo, om to brødre Noki og Åse, og at den første reiste gravrøys og steiner over en slektning av Næfir. Videre forteller den at skikk og bruk egentlig påla Åse å hauglegge den døde, men Åse var flyktet sin vei, av grunner samtiden kjente.

Når har dette skjedd? Runene kan ikke gi noen nøyaktig datering, men vi tør si at Gimsøysteinen har vært reist rundt 900 e.Kr, i det vi kaller vikingtid.

Hov er med litt usikkerhet oppført blant høvdingegårdene i vikingetidas Lofoten.

Toppen